Avløpsrensing
NRVA IKS renser avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Lillestrøm (deler av Lillestrøm kommune). Etter en omfattende renseprosess kan vannet leveres tilbake til naturen igjen. Slammet som skilles ut blir brukt til jordforbedring.
Abonnenten
NRVA IKS leverer drikkevannet til eierkommunene, som forsyner sine abonnenter. Når drikkevannet er forbrukt og skal returneres som avløpsvann, sørger kommunen for at det leveres til NRVA for rensing.
Avløpsnett
Avløp fra boliger og virksomheter ledes i kommunalt avløpsnett frem til det interkommunale nettet. NRVA IKS eier anlegg som benyttes av mer enn èn kommune.
Renseprosess
Avløpsvannet gjennomgår en omfattende renseprosess før det slippes ut i Nitelva. Det renses for å beskytte vassdraget.
Slam
Slammet som produseres i renseprosessen inneholder store mengder næringsstoffer og er en ressurs som bør brukes som gjødsel i jordbruket.
Renset avløpsvann
Når avløpsvannet er renset blir det sluppet ut i Nitelva med en kvalitet som ikke forringer vassdraget.
Beredskap
Produksjon og kvalitet overvåkes i sanntid døgnet rundt. Kvaliteten følges også opp med analyser ved vårt laboratorium.
Abonnenten
NRVA IKS leverer drikkevannet til eierkommunene, som forsyner sine abonnenter. Når drikkevannet er forbrukt og skal returneres som avløpsvann, sørger kommunen for at det leveres til NRVA for rensing.
Som leverandør av drikkevann og mottaker av avløpsvann er NRVA IKS som grossister å regne og har dermed ikke direkte kontakt med kommunenes abonnenter. Men vi vet at alt er bra først når våre kunders kunder ("abonnenten") er fornøyd.
NRVA renser avløpsvann fra eierkommunene
NRVA IKS behandler avløpsvann fra fire eierkommuner: Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen og Nittedal.
Vårt renseanlegg sikrer effektiv rensing av avløpsvannet før det returneres til naturen, og bidrar dermed til å bevare vannkvaliteten i våre lokale vassdrag. Klikk på din kommune for mer informasjon om våre tjenester i ditt område.
Avløpsnett
Avløp fra boliger og virksomheter ledes i kommunalt avløpsnett frem til det interkommunale nettet. Avløpsvannet transporteres gjennom hovedledninger, i form av rør og tunneler, og ved hjelp av pumpestasjoner.
Avløpsvannet fra Lørenskog kommune renner i en stor tunnel med selvfall inn til renseanlegget. Avløpsvann fra Nittedal kommune pumpes og renner til renseanlegget ved hjelp av en annen tunnel. På veien kommer det også avløp fra Sagdalen og Skjetten i Lillestrøm kommune. Resten av avløpsvannet fra Lillestrøm kommune pumpes via pumpestasjonen PA1. Til PA1 pumpes det også avløpsvann helt fra Nordby i Rælingen kommune. Innløpsmengden til renseanlegget kan variere fra ca. 250 til over 800 liter pr. sekund.
Pumpestasjoner og ledningsnett som benyttes av flere kommuner eies av NRVA IKS. Dette omfatter ca. 1 km hovedavløpsledninger, 3 km avløpstunnel og to pumpestasjoner.NRVA IKS har i tillegg til de anlegg selskapet eier, også inngått avtale om driftsansvar for en del hovedledninger og7 pumpestasjoner for eierkommunene.
Renseprosess
Avløpsvannet gjennomgår en omfattende renseprosess før det slippes ut i Nittelva. Det renses for å beskytte vassdraget.
NRVA IKS har to renseanlegg, RA1 og RA2, som ligger i fjellhaller på Strømmen. RA2 er hovedrenseanlegget og innebærer mekanisk, kjemisk og biologisk rensing av organisk stoff, nitrogen og fosfor.
NRVA IKS har de senere år utført tiltak som har økt renseanleggets kapasitet fra ca. 800 l/s i 2009 til dagens 1400 l/s, med opprettholdelse av gode renseresultater. Et eget overvannsrenseanlegg, RA1, har økt den kjemiske rensekapasiteten ytterligere, noe som også vil medvirke til å avlaste hovedanlegget ved store vannmengder inn til anlegget. Det rensede avløpsvannet slippes ut i Nittelva.
Moderne metoder for avløpsrensing: En teknisk oversikt
Avløpsvannet starter med å bli silt gjennom mekaniske rister. Her fjernes avløpsavfall som ikke skal være i avløpsvannet. Dette avfallet går i en konteiner og ender opp på avfallsdeponiet.
Vannet går videre til et basseng med sand- og fettfang. Her blåses det luft inn fra bunnen av bassenget. De ørsmå luftboblene stiger til overflaten og tar med seg fettpartikler opp som fjernes fra toppen av bassenget, mens sand og tyngre partikler sedimenterer og fjernesi bunnen.
Etter sand-og fettfang går vannet videre til uttak av organisk materiale. Dette gjøres på to måter: enten ved hjelp av et sedimenteringsbasseng eller ved hjelp av roterende filterduker.
I sedimenteringsbassenget synker tyngre partikler til bunnen (sedimentasjon). En skrape samler slammet i et kjegleformet kammer, slik at slammet kan pumpes videre til slambehandling. Roterende filterduker filtrerer avløpsvannet og tar ut partikler større enn 0,3-1 mm, samt en del fett og fiber. Slammet pumpes videre til slambehandling. Vannet renner videre til det biologiske rensetrinnet.
I den biologiske rensingen er hensikten først og fremst å redusere nitrogeninnholdet. Den biologiske renseprosessen er en MBBR-prosess (Moving Bed Biofilm Reactor). Den består av flere reaktorer som er fylt opp med biomedie, små kuler med et stort overflateareal der en biofilm av mikroorganismer og bakterier kan gro. Det er inne i denne biofilmen at omdanningen foregår, fra ammonium til nitrogengass.
Dette skjer i tre trinn;
- Biologisk nedbryting av organisk materiale
- Omdanning av ammonium til nitritt og deretter til nitrat i en aerob prosess som kalles nitrifikasjon
- Omdanning av nitrat til nitrogengass ved hjelp av anaerobe bakterier i en anaerob prosess som kalles denitrifikasjon. Dette trinnet forbruker mer karbon enn det som finnes i avløpsvannet, og etanol benyttes derfor som karbonkilde.
Etter biologisk nitrogenrensing, går vannet til ettersedimenteringhvor vannet tilsettes en koagulant som fellingsmiddel, nærmere bestemt en PAC (prepolymerisert aluminiumklorid).
I avløpsvann finnes det partikler som er svært små og som ofte har en negativ overflateladning. Dette gjør det vanskelig å skille ut disse partiklene fra vannet. Ved å tilsette en koagulant/fellingskjemikalie nøytraliserer man disse negative overflateladningene, slik at man kan oppnå koagulering. Gjennom en flokkulering vokser disse nøytraliserte partiklene til større partikler og man danner fnokker. I den kjemiske fellingsprosessen feller man ut partikler, som både er organiske, mikroorganismer, noen uorganiske salter, samt løst fosfor. Når partiklene er store nok, vil de synke (sedimentere) til bunnen av ettersedimenteringsbassengene.
En skrape samler opp slammet i et kjegleformet kammerfør det pumpes til slambehandlingen. Når vannet har passert ettersedimenteringsbassengene er det ferdig renset og slippes ut i Nittelva.
Slam
Slammet som produseres i renseprosessen inneholder store mengder næringsstoffer og er en ressurs som brukes til biogassproduksjon og som gjødsel i jordbruket.
Slammet inneholder fosfor og andre næringsstoffer somhar jordforbedrende egenskaper. Fosfor en begrenset ressurs globalt sett og er viktig å ta vare på i kretsløpet. Ved å tilbakeføre fosfor fra avløpsvannet til naturen bidrar vi til å sikre at denne verdifulle ressursen ikke går tapt.
Slammet fra RA1 og RA2 blir avvannet i sentrifuger før det fraktes tilNRVAs biogassanlegg.
Det ferdigbehandlede slammet inneholder svært lite tungmetaller og over 30 % tørrstoff. For å sikre god kvalitet analyseres prøver av ferdigprodusert slam ved akkreditert laboratorium. Resultatene vurderes mot kravene til kvalitetsklasse 2 iht. gjødselsvareforskriften.
Feltforsøk utført av Romerike landbruksrådgivning viste at 1 tonn høstspredd slam økte avlingen med 114 kg/daa og 1 tonn vårspredd slam økte avlingen med 70 kg, sammenlignet med arealet som ikke fikk slam. 6 kg N i 25–2–6 økte avlingen med ytterligere 90 kg korn sammenlignet med arealet som bare fikk 1 tonn slam.
Avløpsslam fra NRVA IKS spedd på jord som har behov for kalking, har redusert bondens kostnader til gjødsling og kalking med 385 kr/daa over 2 år. Uansett om slammet spres om våren eller om høsten vil en kunne spare halvparten av normal gjødselkostnad eller mer. I tillegg kommer positiv effekt av økt humusinnhold i matjordlaget. NRVA betaler pr. 01.01.2020, kr. 45,- pr. utkjørt tonn i spredegodtgjørelse.
Ressurser og informasjon om slamhåndtering
Påmeldingsskjema for mottak av slam eller flytende nitrogengjødsel som jordforbedringsmiddel
Ønsker du å motta slam eller flytende nitrogengjødsel kan du melde deg på ved å fylle ut påmeldingsskjemaet som du finner enten ved å skanne QR-koden eller trykke på lenken under:
Varedeklarasjon
- 1. kvartal 2025 - NRVA
- 2. kvartal 2025 - NRVA
- 3. kvartal 2025 - RA2 slam
- 3. kvartal 2025 - Krogstad slam
- 3. kvartal 2025 - Krogstad konsentrat
- 4. kvartal 2025 - RA2 slam
- 4. kvartal 2025 - Krogstad slam
- 4. kvartal 2025 - Krogstad konsentrat
- 1. kvartal 2025 - MIRA
- 2. kvartal 2025 - MIRA
- 3. kvartal 2025 - MIRA slam
Renset avløpsvann
Når avløpsvannet er renset blir det sluppet ut i Nittelva med en kvalitet som ikke forringer vassdraget. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gitt utslippstillatelse med krav om 93% renseeffekt av fosfor og 70% av nitrogen.
NRVA IKS overvåker løpende kvaliteten på avløpsvannet før det leveres tilbake til naturen, og kan således dokumentere at samtlige krav blir overholdt.
Akkumulert rensegrad for de viktigste næringsstoffene var for 2025:
- Fosfor 95,0%
- Nitrogen 84,5%
- Organisk stoff (BOF) 96,7%
- Organisk stoff (KOF) 94,7%
NRVA IKS har ansvar for vassdragsovervåkingen av selskapets virkeområde (fra Hvam til nedre del av Nittelva), og tar ukentlige prøver av fosfor- og nitrogenkonsentrasjon i Nittelva ved Hvam og Rud, og i Sagelva ved Skjetten bru.
Beredskap og sikkerhet
Produksjon og kvalitet overvåkes i sanntid døgnet rundt. Kvaliteten følges opp gjennom analyser ved vårt eget laboratorium. NRVA har en døgnbemannet vaktsentral, som også innbefatter sentrale stasjoner for Akershus Energi Varme AS og deler av Lillestrøm kommune. Selskapet har også nødvendig beredskap for å raskt håndtere situasjoner som kan oppstå.
Et beredskapsplanverk sikrer rask og målrettet håndtering av eventuelle hendelser. For å redusere risikonivået gjennomføres et omfattende arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser der formålet er å avdekke svakheter og foreslå tiltak for å redusere risikonivået. Analysen er styrende for prioriteringer i handlingsplanen.
For å sikre kontinuerlig oppmerksomhet og videreutvikling er kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling satt i system hos NRVA IKS, samt i dialogen med eierkommunene.
