Fra problem i avløpet til ressurs på åkeren

Hver dag renser vi i Nedre Romerike vann- og avløpsselskap (NRVA) avløpsvannet fra 188 000 innbyggere på Nedre Romerike. En av de viktigste oppgavene rensingen gjør er å fjerne nitrogen før vannet slippes ut i Nitelva. Hadde vi ikke renset nitrogenet, ville det endt opp som næring i elvene, og til slutt i Oslofjorden. Der ville det gjort stor skade. Overskudd av nitrogen fører til algeoppblomstring og oksygenmangel i vannet, og kveler livet i fjorden.

Etter denne viktige rensingen sitter vi igjen med slam, en næringsrik masse som inneholder mye av det som tas ut av vannet. Slammet kjøres videre til NRVAs biogassanlegg på Krogstad for videre slambehandling og ressursutnyttelse. Anlegget er ennå i innkjøringsfasen, men allerede nå klarer vi å hente ut en verdifull ressurs fra slammet: NRVA Nitrogengjødsel, et flytende ammoniumsulfat-konsentrat som fungerer som gjødsel, og som nå også kan kjøres rett ut på åkeren hos bonden.

Det høres kanskje rart ut. Et vann- og avløpsselskap som driver med gjødsel?

Anders Kjensjord, gruppeleder for biogass i NRVA, smiler litt av spørsmålet.

– Jobben vår er blant annet å rense avløp og hindre at nitrogen havner i Oslofjorden. Men nå hjelper vi også bonden med å redusere avrenningen fra åkeren sin. Vi løser to problemer med ett grep, sier han.

Og det er her det blir enda mer spennende. For nitrogen er hovedingrediensen i kunstgjødsel, og produksjonen av kunstgjødsel har et stort klimaavtrykk. Når vi leverer nitrogen rett til bonden, sparer vi klimautslipp fra kunstgjødselfabrikken, samtidig som ressursen blir værende i kretsløpet.

– Vi kortslutter rett og slett nitrogenets kretsløp, sier Kjensjord.

Det er en grunn til at NRVA Nitrogengjødsel er bra for jorda. Ammoniumet i nitrogengjødselet binder seg bedre fast i jordsmonnet, sammenlignet med nitrat som er en stor andel av nitrogenet i kunstgjødsel. Nitratet er negativt ladet, som jordsmonnet, og vil derfor lettere følge vannets vei fra jordene og ut i vassdragene.

Ammoniumet i NRVA Nitrogengjødsel virker motsatt, det er positivt ladet, og vil binde seg bedre til jordsmonnet og ligge i jorda som et lager, før det blir omdannet til nitrat og slippes gradvis ut til plantene i takt med at de trenger det.

– Plantene får næring over flere uker. Mindre forsvinner på avveie, forklarer Kjensjord.

Også Mattilsynet bekrefter denne effekten. I et ferskt vedtak fra mai 2026 slår tilsynet fast at bruk av nitrogenkonsentratet kan bidra til redusert risiko for nitratavrenning til Oslofjorden.

Det er Odd Martin Eggum som har jobben med å få nitrogenet ut på åkrene. Han driver Eggum Landbruk og Maskinservice i Nes kommune, og har kjørt biorest for biogassanlegg i regionen i mange år. Det er han som sprer gjødselet for bøndene rundt om på Nedre Romerike. Frem til nå har nitrogengjødselet blitt utblandet med husdyrgjødsel og annen biorest i området på grunn av det høye nitrogeninnholdet på omtrent 20kg N/m3.

Nå har Eggum tatt i bruk en ny gjødselvogn fra NRVA. Vogna er en spesialvariant som kan spre NRVA Nitrogengjødsel jevnt utover åkeren, slik at bonden kan dosere riktig mengde over store flater. Det er denne typen utstyr som gjør det mulig å ta i bruk produktet i praksis.

– Vi er i gang nå. Dette er en ressurs som bare har ligget der ubrukt, sier Eggum.

For bøndene på Nedre Romerike er terskelen for å være med lav. Produktet er fortsatt i en utviklings- og testfase, og før det er ferdig dokumentert og kommersialisert, tar vi ikke betalt for nitrogenet. Bonden dekker kun transport og spredning. Til gjengjeld får vi i NRVA praktiske erfaringer som er avgjørende for å videreutvikle produktet.

– Det viktigste for oss er at landbruket bruker det. Da reduseres avrenningen, og vi får et bedre kretsløp og høyere nitrogeneffektivitet, sier Kjensjord.

Det vi i NRVA gjør lokalt, er nøyaktig det EU nå har pekt ut som strategisk viktig i tiden fremover. I en fersk rapport fra European Biogas Association (EBA) slås det fast at biprodukter som dette kan erstatte over 16 prosent av all kunstgjødsel som brukes i europeisk landbruk.

Europakommisjonen har også lansert en egen handlingsplan for å gjøre Europa mindre avhengig av importert kunstgjødsel. Lokal produksjon, sirkulær økonomi og biobaserte alternativer står sentralt.

Det handler også om beredskap. Når vi utnytter en ressurs vi allerede har i omløp her hjemme, blir vi mindre avhengige av importert kunstgjødsel og svingende gasspriser. Slik bidrar NRVA Nitrogengjødsel til økt matsikkerhet, helt lokalt.

Med andre ord: Det vi holder på med her på Romerike, er Europa-politikk i miniatyr.

Først ut er korn. Her har vi startet utkjøringen sammen med en grunneier i Blaker.

Men NRVA Nitrogengjødsel kan nå også brukes der det høstes gress til dyrefôr. Mattilsynet ga i mai i år dispensasjon som åpner for nettopp dette, forutsatt at det går minst tre uker fra spredning til høsting.

Det betyr at også grasbønder på Romerike nå kan ta i bruk løsningen. Og jo flere som er med, jo større blir effekten. Både for bonden, matberedskapen, klimaet og Oslofjorden.

– Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier Kjensjord.