Norge står foran store vann- og avløpsinvesteringer
Vedlikeholdsetterslep, forurensede vassdrag og en Oslofjord i krise preger mediebildet. Utfordringene er store for hele vann- og avløpssektoren, mens befolkningen øker og kravene blir stadig høyere. Dette må Norge – og Nedre Romerike – finne løsninger på.
28. oktober 2025
Norge står overfor investeringer på 416 milliarder kroner i vann- og avløpssektoren frem mot 2045. Tallene kommer fra en fersk rapport fra Norsk Vann, og viser at utfordringene strekker seg langt utover enkeltkommuner og regioner.
Det er de samme utfordringene her på Nedre Romerike som resten av landet. Infrastrukturen blir eldre, kravene blir strengere, og klimaendringene setter anleggene våre på prøve på helt nye måter.
Ståle Grinaker, avdelingsleder for utvikling i NRVA
Aldrende rør og strengere rensekrav
Rundt en tredjedel av Norges 86 000 kilometer med vannledninger er fra før 1970. Mange steder forsvinner opptil halvparten av vannet i lekkasjer før det når fram til forbrukerne. Samtidig skjerpes både nasjonale og internasjonale krav til vannkvalitet og rensing av avløp.
Klimaendringene forsterker problemet. Ekstremvær og styrtregn setter ledningsnettet under press på måter det ikke var konstruert for. Befolkningsveksten, særlig i pressområder som Nedre Romerike, gjør at infrastrukturen må håndtere stadig større mengder vann og avløp.
– Nå må vi dimensjonere for en helt annen virkelighet, samtidig som vi skal levere trygt drikkevann døgnet rundt til stadig flere innbyggere, forklarer Grinaker.
En annen utfordring som hele landets vann- og avløpssektor må møte, er tilgangen på kompetanse og ressurser.
Kommunene på Romerike har tatt grep
Som en konsekvens av de nødvendige tiltakene viser rapporten fra Norsk Vann at kommunale vann- og avløpsgebyrer vil øke betydelig fremover.
– Dette vil selvsagt gi behov for tøffe prioriteringer. Vann- og avløpstjenestene må ta innover seg de kostnadsøkningene som kommer, og at de kommer i tillegg til øvrig kostnadsvekst. Fokuset på kostnadseffektivitet er en forutsetning for bærekraftige vann- og avløpstjenester, poengterer Grinaker.
En mulighetsstudie for vann- og avløpssektoren ble i 2022 utarbeidet av Oslo Economics, Cowi AS og Kinei AS på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Den peker på at kommunale vann- og avløpsenheter bør organisere seg i regionale enheter for å utnytte vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk bedre. Dette kan redusere kostnadene med opptil 30 prosent, sammenlignet med om hver kommune løser oppgavene alene.
Dette er tiltak kommunene på Romerike allerede delvis har gjennomført.
– Allerede på 60- og 70-tallet startet kommunene på Nedre Romerike å samarbeide om tjenesteproduksjonen innen vann og avløp. Det ble da valgt å bygge de store anleggene i fellesskap. Som resten av vann og avløpsanleggene, trenger også disse anleggene oppgradering og utvikling for å møte befolkningsvekst og myndighetskrav.
OPPGRADERER: Utbyggingen av sentralrenseanlegget RA2 på Strømmen er blant de store oppgraderingsprosjektene NRVA står overfor.
Teknologien er viktig, menneskene er viktigst
I prosjekter som de NRVA nå står overfor, ligger det store muligheter for økt kostnadseffektivitet – gjennom riktige teknologivalg og gode arbeidsmetoder.
– For å få til dette trengs både kompetanse og kapasitet. Mye har vi bygget opp selv, men vi er også avhengige av rådgiver- og leverandørmarkedet for å dekke behovet, sier Grinaker.
Det er også et stort behov for ressurser og kompetanse for å drifte og vedlikeholde både nye og gamle anlegg.
NRVA har bygget en organisasjon som, sammen med eksterne fagmiljøer, skal sikre effektiv gjennomføring av både pågående og fremtidige prosjekter.
– Det er utfordrende å rekruttere riktig kompetanse og bygge et godt fagmiljø. Takket være samarbeidet på Nedre Romerike, har NRVA gode muligheter for å lykkes.
