Hopp til hovedinnhold

Verdens toalettdag: Se hva MIRA og NRVA finner i avløpet

Våtservietter, bind, q-tips og fett. Store klumper av søppel som aldri skulle vært skylt ned i do tetter rør og pumper hos avløpsselskapene på Romerike. På Verdens toalettdag torsdag 19. november går MIRA og NRVA sammen med en felles oppfordring om at bare tiss, bæsj og dopapir hører hjemme i do.

19. november 2026
En haug med søppel fjernet fra avløpet hos NRVA, med sammenfiltrede våtservietter, tau, q-tips, en rusten kjetting og et hammerskaft.

HØRER IKKE HJEMME I DO: Tau og kjetting er noe av det avløpsselskapene fjerner fra avløpet, som aldri skulle vært skylt ned i do i utgangspunktet. Foto: NRVA

Verdens toalettdag er en FN-dag som minner oss om hvor viktige gode sanitærforhold er for helse, miljø og bærekraft. I mange land er mangel på toaletter fortsatt en stor årsak til sykdom og forurensning. Også her hjemme må vi ta vare på avløpssystemene vi har, og det starter med hva vi skyller ned i do.

Toalettet er ikke en søppelbøtte

Det eneste som skal i do, er tiss, bæsj og dopapir. Alt annet hører hjemme i restavfallet. Likevel skyller mange ned våtservietter, bind, tamponger, q-tips, engangshansker, hår, snus og annet søppel. Det kan få store følger, og i verste fall møter du dosøppelet igjen på den lokale badeplassen.

Dette finner de i avløpet

MIRA og NRVA er de to interkommunale avløpsselskapene på Romerike, og på begge renseanleggene ser de det samme: Våtservietter og annet søppel vikler seg sammen til tykke tau og klumper. De setter seg fast i rør, pumper og siler. I tillegg finner de ansatte alt fra tau til kjettinger og trebiter.

– Noen av bildene vi deler, er tatt denne uka. Dette er ikke et engangstilfelle, men noe vi må håndtere hele tiden, sier Eirik Rismyhr, daglig leder i MIRA.

– Våtservietter er verstingen. De løser seg ikke opp slik som dopapir, og da tetter de til pumpene våre, sier han.

En stor propp av sammenfiltrede våtservietter og annet søppel er dratt ut av et avløpsrør med blå flens på MIRAs renseanlegg.

FRA DENNE UKA: Våtservietter har tettet et rør hos MIRA. Foto: MIRA

Hos NRVA kjenner de seg godt igjen.

– Dette er en utfordring vi deler med MIRA og alle andre avløpsselskaper. Når noe annet enn tiss, bæsj og dopapir havner i do, må vi bruke mye tid på å fjerne det fra pumper og renseanlegg, sier Fredrik Hellström, administrerende direktør i NRVA.

– Både våre egne ansatte og de ansatte hos MIRA burde heller få bruke tiden sin på å holde anleggene i god drift og utvikle dem for framtiden, slik at de møter nye miljøkrav og gjør mer nytte av ressursene i slammet, sier han.

Tette rør og ødelagte pumper

Våtservietter og andre hygieneartikler løser seg ikke opp i vann. De henger seg fast i rør og pumper og blir til store klumper som tetter avløpet. Da må driftspersonell rykke ut for å rense og reparere, og det er både tidkrevende og dyrt.

En stor klump av sammenfiltrede våtservietter og søppel heises opp med kran på NRVAs renseanlegg, mens en ansatt i arbeidsklær står under og ser opp.

STORT OG STYGT: En stor klump med søppel fra avløpet heises opp på NRVAs renseanlegg. Foto: NRVA

Belastning på renseanleggene

Søppel, olje og fett skader maskiner og filtre på renseanleggene og gjør at rensingen fungerer dårligere. Matfett som havner i vasken, stivner lenger nede i rørene og gjør dem trangere. Det kan føre til driftsstans og høyere kostnader til drift og vedlikehold. Alt søppelet som fanges opp på renseanlegget, må fjernes og kjøres bort. Det er en jobb som koster både tid og penger.

En tykk klump av våtservietter og søppel henger ut av enden på en avløpsslange på NRVAs renseanlegg i fjellhallen.

SATT FAST: Søppel har her tettet til avløpssystemet hos NRVA. Foto: NRVA

Skade på natur og miljø

Når rør, pumper og anlegg tetter seg, kan urenset avløpsvann og søppel havne i elver og innsjøer. Her på Romerike betyr det Glomma, Nitelva og bekkene rundt oss. Plast og syntetiske fibre fra våtservietter og andre hygieneartikler brytes sakte ned til mikroplast, som forurenser vannet og skader dyrelivet.

Innsiden av et avløpsrør der stivnet fett har lagt seg som et tykt, gulbrunt lag langs veggene og gjort åpningen trangere.

FETT I RØRET: Fett og olje stivner og gjør rørene trangere. Foto: NRVA

Det går også utover lommeboka

Når det må brukes tid og penger på å rense og reparere avløpssystemet, må kostnadene dekkes inn gjennom avløpsgebyret. Da betaler vi egentlig to ganger for å bli kvitt søppelet, først gjennom renovasjonsgebyret og så en gang til gjennom avløpsgebyret.

Et felles ansvar

Verdens toalettdag handler om mer enn rør og pumper. Den handler om helse, verdighet og miljø. Vi tar gjerne rent vann og toaletter som virker for gitt, men skal det fortsette slik, må alle bidra. Heldigvis er det enkelt:

  • Bare tiss, bæsj og dopapir skal i toalettet.
  • Ha en søppelbøtte på badet til alt som ikke skal i do.
  • Tørk av fett og olje fra stekepanna med tørkepapir, og kast det i restavfallet.
  • Lær barna gode dovaner tidlig.

På Ikke ett fett, Romerike finner du flere råd om dovett og fettvett, og tips til hvordan du kan lære barna det samme.

Godt toalettbesøk!

Fakta om MIRA og NRVA

MIRA (Midtre Romerike Avløpsselskap IKS) eies av Lillestrøm og Gjerdrum. Selskapet driver Tangen renseanlegg ved Glomma på Sørumsand, som tar imot avløpsvann fra Gjerdrum og den østlige delen av Lillestrøm.

NRVA (Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS) eies av Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal og Gjerdrum. Selskapet renser avløpsvann på renseanlegget RA2 i Strømmen og leverer drikkevann fra vannbehandlingsanlegget på Hauglifjell. NRVA driver også biogassanlegget på Krogstad, der slam fra avløpet blir til miljøvennlig drivstoff.

MIRA og NRVA står også sammen med åtte kommuner bak kampanjen Ikke ett fett, Romerike.