Derfor er bedre renseanlegg så viktig for Oslofjorden

– Vi ser en klar sammenheng mellom høye nivåer av næringssalter, som nitrogen og fosfor, og oppblomstring av det vi kaller lurv i Oslofjorden. Disse næringssaltene kommer i hovedsak fra landbruk og avløp, forklarer marinbiolog og seniorforsker Eli Rinde ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Du har kanskje selv sett lurven – disse trådformede algene som gjerne dukker opp om våren og som kan prege fjorden gjennom store deler av året. Lurven griser ikke bare til badestrender og båthavner, men kveler også livet i havet.

– Problemet er at lurven legger seg som et teppe over tang, tare og ålegras, og stjeler både lys og næring, utdyper Rinde.

Disse naturtypene kalles ofte «blå skoger». De er viktige leveområder for mange arter, bidrar til å lagre karbon og fungerer som naturens egen renseløsning. Når de forsvinner, svekkes hele økosystemet.

– Samtidig forsterkes problemene av flere andre forhold, som varmere vann, mørkere vann og færre toppredatorer som torsk. Når flere negative faktorer virker samtidig, forsterker de hverandre, sier Rinde.

Resultatet er et økosystem i ubalanse, og en Oslofjord i krise. Det har gjort at myndighetene har satt i gang flere tiltak.

En viktig del av Oslofjordens «redningspakke» er å redusere tilførselen av næringssalter fra landbruk og avløp. Statsforvalteren har derfor stilt strengere rensekrav til renseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Også EUs kommende avløpsdirektiv stiller skjerpede krav som må møtes.

– Utviklingen i avløpsrensing har heller ikke holdt tritt med befolkningsveksten i regionen, poengterer forskeren.

Det er nettopp befolkningsvekst og strengere rensekrav som er bakgrunnen for utbyggingen av sentralrenseanlegget RA2 på Strømmen. Kapasiteten skal dobles, samtidig som enda mer av blant annet nitrogen og fosfor skal tas bort fra avløpsvannet.

En fersk rapport fra NIVA, Meteorologisk institutt og NIBIO viser at oppgraderinger av kommunale avløpsrenseanlegg, kombinert med tiltak rettet mot landbruket, vil gi en merkbart friskere Oslofjord.

– Lurv er avhengig av næringssaltene den lever av, og når det blir mindre næringssalter, vil det bli mindre lurv. At det også er innført et tiårig nullfisketiltak for å bygge opp fiskebestandene, er gunstig. Når flere positive tiltak virker sammen, øker sjansen for å lykkes, sier Rinde.

Hun legger til:

– Naturen har en evne til å reparere seg selv dersom vi legger til rette for det.

Eirik Rogn Aune, assisterende utbyggingsleder for nye RA2, er glad for at forskningen viser at tiltakene de gjør på blant annet på Strømmen, faktisk vil monne.

– Det er meningsfullt å vite at oppgraderingene vil være et viktig bidrag for å øke vannkvaliteten i Oslofjorden, i tillegg til Nittelva og Øyerenvassdraget.

Les mer om prosjektet her.