Nye RA2: Slik blir den avanserte renseprosessen

Utbyggingen og oppgraderingen av sentralrenseanlegget RA2 har vært i full gang siden i fjor. Mens bergarbeidene er fullført, støpes nå fundamentet som skal bære det nye, moderne renseanlegget.

Oppgraderingen er helt nødvendig for å møte den sterke befolkningsveksten. I tillegg stiller både EUs avløpsdirektiv og Statsforvalteren strengere krav til rensing.
Det innebærer blant annet at rensenivået for nitrogen må økes fra 70 til 80 prosent, og at rensenivået for fosfor skal økes fra 93 til 94 prosent innen 2030.

– Nitrogen og fosfor bidrar til algevekst og oksygensvinn i vassdragene og fjordene våre. Å fjerne mer av disse stoffene er avgjørende for å bedre miljøtilstanden, sier Sune Hansen.

Han er senior prosjekt- og prosjekteringsleder i Eliquo PMI, som er prosessteknisk entreprenør i utbyggingsprosjektet.

En fersk rapport fra NIVA, Meteorologisk institutt og NIBIO viser at oppgraderinger av kommunale avløpsrenseanlegg, kombinert med tiltak rettet mot landbruket, vil gi en merkbart friskere Oslofjord.

– Vi er godt i rute for å nå målene som er satt for 2030. Det er motiverende å vite at det vi gjør i fjellet på Strømmen, vil gi renere vann i både Oslofjorden, Nittelva og Øyerenvassdraget, sier Kjetil Lande Bunæs, prosjektleder for den prosesstekniske delen av prosjektet.

Les også: Derfor er bedre renseanlegg så viktig for Oslofjorden

I det nye sentralrenseanlegget skal avløpsvannet gjennom flere rensetrinn før det sendes videre ut i naturen:

Først passerer avløpsvannet fire mekaniske rister som fanger opp større gjenstander som har forvillet seg inn i avløpsvannet.

– Dette utgjør flere tonn søppel i uken, forteller Bunæs.

Deretter føres vannet til et sandfang, hvor sand og tyngre partikler synker til bunns. Sanden vaskes og avvannes før den kjøres bort i containere.

To av de eksisterende hallene skal bygges om til forsedimentering.

– Her skilles partikler fra vannet uten bruk av kjemikalier, ved at stoffene rett og slett får synke til bunnen av bassengene, forklarer Hansen.

I neste trinn fjernes organisk materiale og nitrogen ved hjelp av bakterier som vokser på små plastbrikker i vannet. Disse brikkene kalles biomedier, og «spiser» nitrogenet. Dette trinnet skal få økt kapasitet i det nye anlegget.

– Kravet er 80 prosent fjerning, men anlegget vil i praksis levere enda bedre resultater, forteller Hansen.

De nye biomediene er laget i resirkulert plast, noe som også vil gi en viktig miljøeffekt.

Dagens kjemiske rensetrinn byttes ut med en annen separasjonsteknikk, kalt flotasjon. For å fjerne fosfor tilsettes kjemikalier som binder materialet sammen til større klumper – såkalte fnokker. Deretter tilsettes trykkluft, som får vannet til å skumme, slik at fnokkene stiger til overflaten.

– Denne metoden er ti ganger mer arealeffektiv enn tradisjonell sedimentering, hvor partiklene synker til bunns i store bassenger.

Til slutt går vannet gjennom et sandfilter som fanger opp restpartiklene. Filtrene tilbakespyles jevnlig, og spylevannet føres tilbake til renseprosessen for en ny runde.

– Dette trinnet er nytt, og gjør at vi kan få bort enda mer fosfor før det rensede avløpsvannet går ut i Nittelva, utdyper Bunæs.

Slammet som blir igjen etter rensingen, skal avvannes og fraktes til det nye biogassanlegget på Krogstad. Her skal det bli til miljøvennlig biogass og gjødsel.

– Når slammet brukes til biogass, slipper vi også å kalke det for å fjerne bakterier. Det i seg selv er et viktig miljøtiltak, poengterer Bunæs.

Les mer om biogassanlegget her.

Det er også satt av plass til et fremtidig rensetrinn, som vil kunne fjerne rester av legemidler fra vannet.

– Dette er ikke et krav i dag, men er foreslått i det reviderte avløpsdirektivet. Vi har derfor klargjort arealer for dette, utdyper Bunæs.

Nye RA2 blir et av de største og mest moderne renseanleggene i Norge.
Bunæs og Hansen poengterer samtidig at selv toppmoderne anlegg er avhengige av at innbyggerne bruker avløpet riktig – og minner om dovettreglene:

– Kun tiss, bæsj og dopapir skal i do. Resten skal i søppelbøtta.

Les også: Du vil ikke tro hva som dukker opp i RA2